Hur skiljer sig komplicerad sorg från ”vanlig” sorg?
Sorg er jo en naturlig reaksjon på det å miste en som har stått en nær. Og de fleste mennesker som opplever å miste en kjær person vil med tiden til hjelp og med god støtte klare å gå videre i livet. Vi ser med andre ord at sorgen endrer seg over tid fra å ta stor plass i ens liv til å gradvis komme mere i bakgrunnen. Det betyr ikke at sorgen forsvinner, men at den integreres som en del av ens livshistorie, og at man lærer seg å leve med den. Ved komplisert sorg integreres ikke sorgen naturlig, men den vedvarer og fortsetter å prege hverdagen stor grad at det går utover daglig fungering. Her mestrer man tapet ved å benekte eller unngå sorgen eller at man opprettholder en nærhet til den døde som ikke fremmer tilpasning til tapet. Det som skiller komplisert sorg fra vanlig sorg er med andre ord ikke hvilke reaksjoner man opplever, men mere hvor lenge de varer og hvordan man mestrer de reaksjonene man opplever.

Varför är det hjälpsamt att skilja på dessa?
Gjennom å empirisk skille normal og komplisert sorg anerkjenner man i større grad de som strever med sorgen, at komplisert sorg er noe annet en depresjon eller posttraumatisk stress lidelse, og at det er mulig å få hjelp for dem som strever mest. Mange har fått beskjed fra nettverk eller andre om å ta seg sammen og komme videre i livet eller at man dyrker sorgen. Samtidig må vi være opptatt av å forebygge komplisert sorg og gjøre helsearbeidere bedre i stand til å gjenkjenne tilstanden og vite hvordan man kan hjelpe. Det er alltid en fare for at man sykeliggjør det som er normalt så lenge det er så store individuelle forskjeller i hvordan sorgen arter seg for den enkelte.

Vilka är de vanligaste formerna av komplicerad sorg?
Den vanligste formen for komplisert sorg hos voksne er det vi kaller forlenget sorglidelse (prolonged grief disorder) som i 2018 ble en egen diagnose i ICD-11 (og 2022 i DSM-5). Den kjennetegnes ved at sorgen vedvarer over lang tid (minst 6-12 måneder etter tapet) uten særlig endring i intensitet med typiske reaksjoner som intens lengsel etter den døde, vansker med å akseptere tapet og der tapet forblir uvirkelig selv om man har deltatt i ritualer som syning og begravelse. Det er som om man ikke klarer å ta innover seg at tapet er endelig og strever med å regulere de følelser som vanligvis følger et tap. Resultatet er at man hyppig oppsøker minner om den døde og/eller unngår ting som minner en om at personen er død. Det er viktig å presisere at for å få diagnosen må sorgen svekke daglig fungering i betydelig grad, f.eks. sosialt, i forhold til jobb etc. Ved forlenget sorglidelse vil nærheten i relasjonen, det vil si tilknytningen, til den som er død, spille en sentral rolle. Ved traumatisk sorg vil omstendighetene ved dødsfallet påvirke sorgen og sorgbearbeidingen i stor grad. Det er vanlig at man strever med fantasier og påtrengende minner fra selve hendelsen eller måten dødsfallet skjedde uavhengig av om man har vært vitne til dødsfallet eller ikke. Det kan føre til at sorgen varer lenger, at man opplever at sorgebearbeidingen ikke kommer ordentlig i gang, eller i verste fall at det stenger for den naturlige tilhelingen av sorgen. Dette skjer oftest ved plutselige og uventede tap som f.eks ved ulykker, selvmord og drap, men også ved plutselige barnedødsfall. Andre former for komplisert sorg er dr man bevisst skyver sorgen vekk eller der sterk skyldfølelse eller sinne preger sorgen. Enkelte opplever dessuten at sorgen setter seg fast i kroppen og kommer til uttrykk gjennom fysiske helseplager.

Artar sig komplicerad sorg olika hos vuxna och barn?
Bowlby skrev jo allerede i 1963 om komplisert sorg hos barn, men fagfolk har ofte begått den feilen at man tror at det som er gjeldene for voksne også gjelder for barn. I ICD-11 er forlenget sorglidelse også beskrevet at kan ramme barn, men at det kan komme til utrykk på litt andre måter enn hos voksne. Fra klinisk praksis har vi sett at barn og unge i større grad skyver sorgen bort fordi de ikke har utviklet evnen til å regulere følelser på samme måte som voksne, og at det ofte er det de trenger hjelp med. Det er viktig å forstå at barns sorg på mange måter er et barometer på foreldres sorg. Derfor skåner de ofte foreldrene ved å holde sin egen sorg tilbake til de er trygge på at den voksne tåler den. Så her er man nødt til å forstå den kontekst som barn lever i for å forstå når man kan kalle noe for komplisert sorg. Det innebærer f.eks. at barn er prisgitt hva de får av informasjon og hvordan de blir møtt og anerkjent i sin sorg og i hvilken grad man evner å skape forutsigbarhet og trygghet til barn i sorg. Dette inkluderer også betydningen av å normalisere hverdagen ved å gi støtte barn i skolen og i forhold til venner og nettverk for øvrig.

Varför tror du Norge utmärker sig som ett land med stor kunskap inom detta område?
Norge har vi vært tidlig ute med å se betydningen av å sette sorg på dagsorden, både i forhold til klinisk arbeid og forskning. Etableringen av Senter for krisepsykologi (som nå er en del av Universitetet Bergen) har vært svært viktig. Tidlig på 1980-tallet begynte mine kollegaer å tilby hjelp til foreldre som mistet barn i cancer eller som opplevde plutselig spedbarnsdød. En annen milepæl var arbeidet med å etablerere sorggrupper for voksne basert på at etterlatte ofte uttrykte ønske om å treffe andre som er i samme situasjon. Forskningen har kommet noe senere (fra midten av 1990-tallet), og har vært et viktig supplement til det kliniske arbeidet ved at den har lagt vekt på å være praksisnær. Dette har samlet sett gitt stor kunnskap og kompetanse i å arbeide med sorg og komplisert sorg.

Intervjun genomförd i november 2023